England 2017

Mann Pann og Kone Pone på sin aller første tur til England sammen i 2017. Forøvrig Bent’s aller første Englandstur. Min godt brukte guide håndbok fra 1995/96 da jeg bodde i England, er en trofast følgesvenn. Denne er alltid med på tur. Og Shortbread er et MUST på flyet. De hadde ikke Bailey’s på denne turen, ellers ville den også vært med på bildet.

Vi ble hentet på flyplassen av vår venn Lisa Cloves, som var Wenja’s venninne da vi bodde i England fra 1995-96. Hun hadde alt planlagt til vi kom. Et gjesteværelse og et deilig måltid i hagen deres. På bildene ser vi Bent, sønnen Charlie, kjæresten Martin og Lisa selv.

Skjønne Lisa har kjøpt inn og fylt både kjøleskap og matskap for oss. Vi blir nemlig overlatt til oss selv med huset deres, da de skal på ferie til Magaluf. Så vi koser oss med ymse engelske frokoster, bl.a. min favoritt Marmite på toast. Vi går til busstasjonen

Brighton Seafront

Sjøfronten er likevel min favorittplass på jord. Jeg kan dra til England, kun for å være her og sitte på piren eller på en av de mange restaurantene eller kafèene, langs stranden og som brer seg ut i flere km på hver sin siden av piren.

Brighton Seafront, like vakkert i solnedgang. Piren skimtes i bakgunnen, et eldgammelt, men fullt bestående og like aktuell i dag som da den ble bygget. De gamle ervrdige kremhvite bygningne danner en vakker mur mot sjøfronten, bare avbrutt av den travle hovedveien. Brighton er ingen død by, snarere tvert imot. Rekkverket og lyktestolpene er malt i en gjenkjennende turkis. Jeg husker denne fargen fra jeg var barn og vi bodde i Brighton. Buckingham Rd. om jeg får be…

Kipling Gardens i Rottingdean

Lisa hadde som sgt planene klare på forhånd og hadde lagt inn en tur til Kipling Gardens i Rottingdeam, en herlig liten by, øst for Brighton. Lisa bodde her som barn og har god kjennskap til hva som er verdt å se.

Rottingdean sentrum

Jeg tror ikke et eneste hus er av moderne tid, når man ankommer Rottingdean, føles det som om man er i en tidsreise

The Trellis – Rottingdean

The Trellis er familiedrevet og er en av de kafèene som har holdt stand lengst. jeg husker jeg spiste her da jeg flyttet til England, sent i 1995. Det ser akkurat likt ut både inne og ute, som den gang. Brune solide kafè bord, tykke tepper på gulvene, en stor peis, med fyr i når det er litt guffent ute. Det er nokså lavt under taket, veggene er nærmest tapetsert med bilder og det er koselig nips rundtomkring på hyller. Disken er en kafè luke i veggen, inn mot kjøkkenet og på utsiden av disken er det dekket opp et bort breddfullt med små og store kaker, på stettfat, under glasskupler, eller plast for å holde dem ferske, samtidig som fluene holder seg unna.
Jeg fikk dessverre ikke tatt noen bilder innenfra. Men det er fine bilder på Google Maps, som andre har tatt klikk HER for å se. jeg lover, du blir ikke skuffet.

Den lokale pub’en i Angmering

Vi måtte naturligvis ta oss en tur på egenhånd til den lokale pub’en i Angmering, The Spotted Cow. Spør meg ikke, det er mye rare navn på puber i England. Inne er den delt i to avdelinger. Man kommer inn i en bitteliten entre, med dør både til høyre og venstre. Bak døren til venstre skjuler det seg noe som for meg må være verdens minste pub. Bardisken tar mesteparten av plassen, utover det er det vel 2 bord, utenom plassene rundt baren. Tror ikke rommet var på mere enn 3×4 meter. Alt er brunt her inne, også gjestene…

Døren til høyre fører oss inn til spisedelen av pub’en, et romslig rom med et mye lysere preg enn i mikro pub’en. Dog har bardisken i puben åpen luke ut i spisedelen. Vi bestiller oss to øl derfra, noe famlende. Vi er jo ikke vant til Engelsk øl, men går for en litt mørkere sort. Maten bestilles ved bordet og vi vet allerede hva vi skal ha; en real porsjon med Fish n’ Chips.

Artikkelen er ikke ferdig, så hold an for mere tillegg og flere bilder.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *