Kjøleskapsgrøt med kostfiber

Etter å ha lest masse om hvor viktig det er med kostfiber og polyfenoler for både helsa, vekta og tarmbakteriene, så bestemte jeg meg for å øke fiberinntaket i kosten min. Fiber har i moderne kost blitt drastisk redusert og ikke uten konsekvenser for helsa. Du kan lese mere om betydningen av kostfiber HER. (link kommer når artikkelen er ferdig)

Oppskrift

Yoghurt naturell eller gresk yoghurt
Chiafrø
Frosne bær
Havregryn
Kruskakli

Ha den mengden yoghurt du ønsker i et glass med lokk, tilsett omlag 1 ss med chiafrø. (inneholder ca. 5 g) Rør godt inn i yoghurten. Ha på lokk og sett i kjøleskapet over natten. Gjør klar et annet glass med frosne bær, så de tiner til morgenen.

Om morgenen henter jeg ut yoghurt med chiafrøene, fra kjøleskapet, som nå har fått svelle i yoghurten og har dette over i en passende skål.

Vanlig prosedyre med kjøleskapsgrøt er å ha alle ingredienser i glasset før det settes i kjøleskapet over natten, og spise rett fra glasset. Egner seg også til å ta med seg i farta, eller medbringe til lunsj. Men jeg foretrekker å dele det opp slik hvertfall når jeg spiser frokost hjemme. Jeg vil heller ikke at chifrøene skal konkurrere om væsken, slik at de kanskje ikke sveller optimalt.

Så har jeg oppi en passelig mengde med havregryn og litt kruskakli i skålen. (1 ss kli inneholder 2 g fiber) Til slutt har jeg over bærene før jeg topper med litt flytende økologisk honning – blander lett sammen og voila, den er klar til å spises!

Du kan også legge til hakkede nøtter om du vil – det ska jeg prøve neste gang. Lag en nøtteblanding av valnøtter, hasselnøtter og mandler og eller andre nøtter du liker og oppbevar i et glass med lokk. Dette kan du strø over kjøleskapsgrøten eller havregrøten for å gjøre den enda mere næringsrik – og ikke minst god!

Du har nå gitt kroppen din en super start på dagen, som den vil takke deg for ved å holde deg mett lenge.

Dette gjør denne grøten i kroppen din:


Chiafrøene er foruten å være skyhøye på fiberinnhold, også fulle av antioksidanter som styrker immunforsvaret. De har et høyt innhold av omega-3 og er ett av planterikets beste proteinkilder. Standard Gresk Yoghurt inneholder 5 g pr. 100 g.

Yoghurten har et høyt innhold av proteiner og inneholder vitamin B12, magnesium, kalsium, riboflavin og fosfor, samt jod. Mange kilder sier også at yoghurt inneholder gode tarmbakterier som Lactobacillus bulgaricus og Streptococcus thermophilus. Pasteurisering, dreper derimot de gode bakteriene den måtte inneholde. Se derfor etter yoghurter som inneholder levende og aktive bakterie kulturer for å sikre inntaket av probiotika. Så lenge yoghurten er merket med levende bakteriekulturer, så skal den ha det. Lett- eller fett-frie yoghurter er riktignok lavere i kalorier, men husk at de da sannsynligvis inneholder mere sukker, som produsentene ofte tilsetter som smakskompensasjon når fettet er redusert eller fjernet.

Bærene er generelt rike på vitaminer, bl. a. vitamin C, antioksidanter, kalium, fiber, betakaroten og andre viktige stoffer. Bær og særlig blåbær, inneholder også det viktige stoffet Polyfenoler(fargestoffene). Det er også blåbærene som inneholder mest antioksidanter.

Tyttebær og blåbær inneholder i tillegg et stoff som kalles resveratrol som er anti-inflammatorisk, har antiallergen og anti-aldringseffekt. De er også gode til å beskytte genene mot kreft.

Bær inneholder lite fruktsukker, lite kalorier og godt med fiber. De sunneste bærene man kan spise er blåbær, bringebær, jordbær og tranebær. Så spis bær med den alles beste samvittighet!

Havren innholder Betaglukan og er et stoff som danner en tykk gele når det kommer i tarmen, og som binder kolesterolet til seg.

Kruskaklien metter, stabiliserer blodsukkeret, hindrer mettet fett i å tas opp fra tarmen og gir verdifull mat til tarmbakteriene i tykktarmen.
Hveteklien er også skyhøy på fiberinnhold, faktisk 40% høyere enn fint hvetemel, som jo også inneholder gluten og er et problem for mange.

Fint hvetemel (ca.78% av kornet) :  3,3% kostfiber
Sammalt hvetemel (hele kornet):  11% kostfiber
Hvetekli (kruskakli): 43% kostfiber

Kilde: Regal.no

Honningen er rik på enzymer fra bier og har en antibakteriell virkning. Og påvirker blodsukkernivået mindre. Forskere mener at dets helbredende krefter kommer fra dets antibakterielle og antiinflammatoriske virkninger. Flere studier har vist at honning kan forbedre kolesterolnivået. – Frisky

Honning fungerer prebiotisk, det vil si at det stimulerer hjelpsomme bakterier i tynntarmen. Men da må den være rå. Det vil si at den ikke må være varmebehandlet over 47 grader. Rå honning ser også ut til å dempe veksten av magesårbakterien Helicobacter pylori, slik at magesyrebesvær og magesår lindres. Hvitt sukker skaper oksidativt stress i kroppen, mens honningens polyfenoler demper oksidativt stress. – Berit Nordstrand

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *