Om du lurte på hva som ligger i tittelen på nettsiden min, så kommer storyen her.
My (sur)name is in fact King, etter min far; Roger Georges Jerome King. Han møtte min mor, Amanda Astrid Bjerkeng, i Moss den 16. april 1961, da båten han jobbet på, lå til kai i Moss.
Her startet kjærlighetshistorien, som jeg ikke skal gå noe i dybden på her. For nå handler det om det manglende slottet til King.
Etter å ha bodd både i England, Brighton, (her var adressen vår faktisk Buckingham Rd, av alle ting), kjøpte de rekkehusleilighet i Shoreham. Pappa var mye borte med jobben og mamma satt alene med barna. Når lillesøster, Anita kom, hadde mamma sånn hjemlengsel at de besluttet å flytte til Norge. Her bodde vi litt hos mamma’s foreldre i Bråtengata i en knøttliten leilighet med bare ett soverom.
King’s Castle
Det ble ikke somlet med leting etter egen bolig, men de landet til slutt på å bygge eget, Block Watne hus langt inni Vålers dype skoger. Gud bedre, som jeg skulle komme til å lengte derfra. Helt uvitende om hvor inderlig jeg skulle komme til å lengte tilbake dit.
Her bodde vi, den lille familien på 5, fra 1976 til huset så tragisk ble frasvindlet oss i -89, mener jeg det var.
Det var en ålesleip beiler av datteren til en nabo, som klarte å lure til seg huset fra en enke i sorg, ved å inngå muntlig salgsavtale med henne om at hun skulle få bo gratis i leiligheten i første etg. (som skulle bygges ut) mot at kjøpesummen ble betydelig lavere. Men, han betalte aldri noe. Når mamma spurte etter avdragene ble han stadig mere aggressiv, og til slutt orket hun ikke bo der lengre.
Senere gikk det til helvete med ekteskapet med nabojenta, det ble rettssak om huset, hvor han ble idømt å betale 2000,- i mnd. inntil kjøpesummen var nedbetalt. men det kom kun ett avdrag. Han solgte huset videre i 2002 for kr. 1 325 000,- og forsvant til Sverige i noen år.
Hvem er denne slyngelen spør du? Jo, det skal jeg fortelle deg, så du slipper å gå i en lignende felle, om deres veier skulle krysses. Han kaller seg Ola Wirum, men hans egentlige navn er Ola Helgesen.
Jeg har sverget på at jeg en dag skal få tilbake huset som min far bygget. Det er mulig det har bodd og bor andre mennesker i huset siden den gang, men huset er vårt. Det er delvis herfra noe av tittelen; King Without a Castle – og ikke minst undertittelen; Queen of Fuckin’ Everything, kommer – men det er ikke hele historien.
Det har seg nemlig slik at på grunn av de valgene jeg har gjort, gjennom et voksent liv, skjedde det aldri at jeg fikk etablert meg med egen bolig. Dømt til å fore lommene til utleiere i årevis, og fortsatt gjør. Men håpet om egen bolig ligger der fortsatt, både min egen, men også King’s Castle, som troner øverst i et boligfelt i Våler. Inntil videre, okkupert av fremmede.
